Av Jostein Langmyr. Artikkelen stod på trykk i  Estlandsnytt nr 1., 2009.

Estland er både et gammelt land og en ung stat. Esterne har bodd ved Østersjøens strender i flere tusen år, men de dannet sin første stat i 1918 etter å ha erklært seg selvstendige 24. februar. Erklæringer er ikke alltid nok, esterne måtte også kjempe for at selvstendigheten skulle bli en realitet. Den doble frihetskrigen 1918–20 mot russere og tyskere krevde 3588 menneskeliv på estisk side, og 13 775 ble såret.

Av Øyvind Rangøy. Artikkelen stod på trykk i  Estlandsnytt nr 3., 2008.

Av Hege Boman Grundekjøn.
Når balterne nå forbereder seg på markeringen til minne om 70 års-dagen for den første sovjetiske massedeportasjonen av baltere til Sibir og Kaukasus, stiller mange unge spørsmålet; er det nødvendig å rippe opp et stykke tragisk historie?  Har ikke dagens baltere, med de dype økonomiske og sosiale problemene de står overfor, nok å streve med, om det ikke også skal ristes støv av gamle smertefulle minner?
Kulturlaget Norge-Latvija og Norsk-estisk forenings felles kronikk, trykt i Vårt Land 14.06.

Den estiske sopranen Kersti Ala Murr og baryton Nils Erik Steinsbø har lørdagskonsert 14. mai kl. 18.0, med urfremføring av Einar Eriksteins tekster, tonesatt for sang og klaver av Ole Karsten Sundlisæter

Mer informasjon

Norsk-estisk forening har før sommerferien tilbud til de som tidligere har vært på NEFs språkkurs.

Også for Estlands-venner kan det være interessant å lære mer om Latvia, og ikke minst om sider ved Latvia som veldig mange nordmenn er uvitende om, nemlig den formidable innflytelse Knut Hamsuns forfatterskap hadde og fortsatt har på det latviske folk og på latvisk kultur. Dette er emnet for boka LATVIA med KNUT HAMSUN og Kārlis Padegs, som dessuten gir leseren et generelt innblikk i latvisk kultur. Bak bokprosjektet står den utrettelige Baltikums-vennen Hege Boman Grundekjøn, årets Estlands-venn 2007.