Opptøyene
ble utløst av et regjeringsvedtak om å flytte den såkalte
Bronsesoldaten - et minnesmerke satt opp i 1947 over sovjetiske soldater
som falt i annen verdenskrig. Inntil 27. april i år har den stått
i en liten park i Tallinn sentrum. Den har vært et valfartssted
for russiske krigsveteraner. Særlig fikk soldaten oppmerksomhet
9. mai som for russerne er den store seierens dag. Som gravsted var
parken helt uegnet med traffikerte gater tett inntil på alle kanter
og med gangstier på kryss og tvers over. De estiske styresmaktene
ville undersøke om det ligger noen begravd i parken, hvor de
eventuelt er plassert, og om det er mulig å identifisere de begravde.
Monumentet og rester av mennesker ville så bli flyttet til en
gravlund. Å omplassere krigsgraver er en normal foreteelse i samsvar
med internasjonal praksis.
Demonstrasjonene begynte 26. april da det ble satt opp et gjerde rundt
parken og reist et stort telt der arkeologene kunne arbeide uforstyrret
og samtidig uavhengig av været. Om kvelden og utover natten utartet
det til massiv vold og vandalisme i Tallinn sentrum. Hovedsakelig russisktalende
ungdommer knuste vinduer, plyndret butikker, veltet biler osv. mens
de ropte "Russland, Russland!". Neste kveld fortsatte bråket,
med den forskjellen at voldsutøverne jevnt over var enda yngre,
mange bare 13-14 år.
Disse unge menneskene
er absolutt ingen krigsveteraner, og oppførselen er besynderlig
om den skulle være en aksjon til vern av gravfreden. Tvert om
ser det ut som opptøyene har vært organisert for å
destabilisere det estiske samfunnet. Estiske aviser har kunnet fortelle
at ekstremister blant estlandsrusserne har hatt jevnlige møter
med representanter for Russlands ambassade i Tallinn, og en del av bråkmakerne
ser ut til å være kommet inn i landet i ens ærend.
Mens russerne hevder at de befridde Estland og Tallinn fra tyskerne
i 1944, er det et faktum at tyskerne hadde trukket seg ut av Tallinn
før russerne kom. Det var det estiske flagget
som vaiet over byen og som ble revet ned av sovjeterne. Vi kan forstå
at russerne ble oppfattet som befriere i Finnmark, for der trakk de
seg ut igjen. Når en fremmed armé blir værende i
femti år, så er det okkupasjon, og ingen kan forlange av
de okkuperte at de skal bruke noe annet navn på situasjonen i
Baltikum før løsrivelsen fra Sovjet i 1991.
Estlands utenriksminister
Urmas Paet og forsvarsminister Jaak Aviksoo opplyste på pressekonferansen
29. april at Bronsesoldaten ville stå klar på krigskirkegården
utenfor Tallinn sentrum allerede 8. mai. Det vil da bli foretatt en
offisiell avdukning på det nye stedet, bivånet av inviterte
gjester fra antifascistiske land, blant
annet fra Russland. Og neste dag vil alle som ønsker det kunne legge blomster for føttene på statuen.
Selv om flyttingen av Bronsesoldaten er et innenriks anliggende, trenger
Estland støtte fra andre demokratiske land som en motvekt mot
agressiv Estlands-fiendtlig propaganda. Mens flere land, bl.a. andre
de andre baltiske land, Polen, Finland og EU -ved Javier Solana- har
erklært støtte til regjeringen i Estland, har Norges utenriksminister
kommet med besynderlige uttalelser som Russland ikke kan oppfatte som
annet enn en oppmuntring.
Med vennlig hilsen
Tiiu Vilu
leder i Norsk-estisk forening,
den 30.04.2007