Frå Estlands-nytt 1 og 2, 2007

Lotte – estisk barnefilmfigur blir varemerke

Alle barn i Estland kjenner Lotte. Allerede siden år 2000 har barna vært venner med den snille og initiativrike hundejenta (eller jentehunden?) som det hele tiden skjer mye spennende med. Bestevennene hennes er kattungen Bruno og hareungen Albert. De bor i oppfinnerbyen der det blir arrangert årlige oppfinnerkonkurranser. Hittil har det kommet to animasjonsfilmer om Lotte. Scenariet til begge filmene er skrevet av Janno Põldma, Heiki Ernits og Andrus Kivirähk.

Den første av de to filmene, Lotte, er fra 2000. Den andre Lotte-filmen Leiutajateküla Lotte (Lotte fra Oppfinnerbyen) som er et resultat av estisk-latvisk animasjonsfilmsamarbeid, hadde premiere høsten 2006. Rett etter filmen kom den rikt illustrerte boka på 256 sider i stort format, skrevet av den populære forfatteren Andrus Kivirähk. Filmene vant straks esternes hjerter, og bokversjonen er på vei til å gjøre det samme. Den toppet salgslistene da julenissen gjorde sine gaveinnkjøp i desember og vil sikkert stimulere lesegleden hos barna.

Vanemuine teater i Tartu har Lottes reise til Syden (Lotte reis Lõunamaale ) på spilleplanen tredje sesongen på rad. Den er basert på den første Lotte-filmen.

Og nå kan barna i Norge glede seg – rettighetene til den nyeste Lotte-filmen skal nemlig etter det vi hører være solgt til Norge.

Med bakgrunn i alt dette er Lotte i Estland blitt et viktig varemerke Vi møter Lotte blant annet som motiv på sengetøy fra Krenholm, på saftkartonger og brusflasker. Lotte mängumaa (Lottes lekeland) er det navnet et varemagasin i Tallinn (Tallinna Kaubamaja) har satt på lekerommet der barna blir underholdt mens foreldrene gjør innkjøp. I januar 2007 gir det estiske postvesenet ut frimerker med Lotte-motiv. Noen tidligere Lotte-produkter forsvinner etter hvert samtidig som nye blir introdusert på markedet. For et par år siden kunne vi spise Lotte-is, men den finner vi ikke lenger i frysediskene.

Lotte er også eksportert i forskjellige fasonger. Det er blant annet solgt rettigheter til det tyske firmaet Ravensburger som har laget Lotte puslespill og Lotte bildelotto. Et fransk firma bruker Lotte som lokkedue på dusjsåpe for barn.

Lotte på publikumstoppen

Samanlikna med andre land går ikkje folk i Estland på kino særleg ofte. Etter fleire år på rad med nedgang i publikumstala blei det likevel plutseleg rekord i 2006. Samanlikna med året før var oppgangen på 28 % og kvar estar var gjennomsnittleg på kino 1,18 gonger.

To estiske filmar kom med på lista over dei ti som trekte flest til kinosalane, og begge var barnefilmar. Lotte frå Oppfinnarbyen kom på femteplass med 56 000 publikumarar og Ruudi på niandeplass med 42 380.

Det tok tre år å laga animasjonsfilmen Lotte frå Oppfinnarbyen, og budsjettet på 32 millionar EEK var etter estiske tilhøve kjempestort. Investeringa kan likevel fort gje avkasting, for filmen er seld til mange land. Eit slags premiere i Noreg var framvisinga i Oslo som ein del av nasjonaldagsfeiringa 24. februar i år.

Filmskaparane Janno Põldma og Heiki Ernits gjorde med denne filmen ein så viktig innsats for estisk kultur at begge vart heidra med ordensteikn. Forfattaren av barneboka med samme tittel, Andrus Kivirähk, hadde tidlegare fått ein orden og vart no i staden lønna med ein statleg kulturpris på 150 000 eek.

Lotte frå Oppfinnarbyen blir like eins ein merkepåle i norsk filmhistorie. Filmen bryt det austnorske hegemoniet ved at det er den første animasjonsfilmen som blir send ut til kinoane våre med vestnorsk tale. Lydinnspelingane har gått for seg på Sotra utanfor Bergen.

Den største estiske filmsuksessen i sjølvstendetida er Namna på marmortavla som i 2002 vart sett av 136 170 personar på heimekinoane. Den filmen vart vist i samband med den estiske nasjonaldagsfeiringa i Oslo i 2004. (Postimees 13.1.2007 og kb 25.3.07)