Estlands-nytt 1 (28), februar 2004

40 år siden Kekkonens besøk i Estland

Av Jostein Langmyr

Finlands president, Urho Kekkonen (1900–86), hadde vært på offisielt besøk i Polen i mars 1964 og var på hjemvei da han med redusert følge stanset i Estland noen dager. Det var selvsagt avtalt og godkjent av Moskva at han skulle få lov til å gjøre det. For den store allmennheten var det imidlertid en overraskelse.

Besøket hadde enorm betydning for esterne, ikke minst psykologisk. Det hadde ikke vært noe utenlandsk statsoverhode i Estland siden landet ble annektert av Sovjet i 1940 og skulle hete Den sosialistiske sovjetrepublikken Estland. Besøket ble et tegn til alle som var i stand til å tyde tegn: Estland og esterne er ikke glemt! På den måten var programmet i Tartu spesielt viktig. Der holdt Kekkonen en tale i universitetets festsal 12. mars. Han holdt den på estisk, og den virket på esterne som et jordskjelv. Innholdet var slik at avisene i Estland ikke våget å trykke talen i sin helhet. Kekkonen uttrykte respekt for representanter og symboler for Estlands nasjonale kultur.

Kekkonens kunnskaper i estisk var ikke særlig omfattende. Estere kommenterte likevel språket hans som bedre enn det Aleksei Müürisepp (1902–70) presterte. Müürisepp var tidligere jernbannemann, utdannet i Tomsk, som hadde gått gradene i kommunistpartiet til han på det tidspunktet var blitt Moskvas fremste mann i Estland. Språkslektskapen hjalp selvsagt Kekkonen langt på vei, og under besøket la han vekt på å bruke estisk overalt der det var mulig.

I talen til esterne sier han blant annet: "Det er deres oppgave med kunnskap og dyktighet som våpen å delta i oppbyggingen til et progressivt og utviklet land som alltid skal bære preg av det vakre estiske livet." Manuskriptet er bevart i arkivene og kan granskes. Innimellom den maskinskrevne teksten er det for hånd satt inn rettledning for uttalen ved mange ord.

Urho Kekkonen var i ungdommen aktiv idrettsutøver som bl.a. hevdet seg bra i høydehopp. Hele livet var han en ivrig mosjonist som hver vinter tilbakela atskillige kilometer på ski. Hva var vel da mer naturlig enn at han også skulle få anledning til å ta en tur i skiterrenget i Otepää-området, eller nærmere bestemt ved Kääriku vintersportssenter.

Esterne kan den dag i dag fortelle utallige historier om situasjoner og hendelser under besøket. Det ble lagt ei spesiell løype for Kekkonen. For at han ikke skulle se noe av forfallet på landsbygda etter at kulakkene var deportert til Sibir, ble det stukket graner i snøen som hindret utsikten på kritiske steder. Etter skituren var det naturlig å tilby den finske presidenten et badstubad. Under besøket bad Kekkonen flere ganger om å få møte den eller den av gamle venner eller kjente estere. Dette var utenom programmet, men kunne ikke så lett avslås og betydde i noen tilfeller en rehabilitering for ikke-personer. En kontakt utenom programmet var Heino Lipp (f. 1922), et av de største estiske idrettstalentene gjennom tidene. Da Kekkonen inviterte Lipp med i badstua, kunne ikke vertskapet motsette seg det. De stakkars agentene fra overvåkingstjenesten hadde ingen sjanse til å følge med i og referere hva de to karene snakket om der inne i dampen. Badstua var den gangen ca. fire år gammel og bygd etter sovjetisk standard uten avtrede. For presidenten var det satt opp et toalett som ble revet igjen da han var reist.

Traktementet var viktig. Det ble hentet inn estiske kokker fra selvstendighetsperioden. Til maten ble det endatil servert vin, men Kekkonen holdt seg sin vane tro til vodka. Sylvi Kekkonen (1900–74) hadde fødselsdag under estlandsbesøket og fikk overrakt en bukett med en rose for hvert år.

Året etter Kekkonens estiske sidesprang kom passasjertrafikken på Finskevika i gang etter et opphold på 21 år. Den var fra sovjetisk side forbundet med mange formaliteter og restriksjoner, men det var en begynnelse. Kontaktene mellom stammefrendene skulle bli stadig tettere. Bare positivt var dette ikke, for det var gjort en hestehandel med Moskva. Finnene kunne opprette direkte kontakter i Estland mot å kutte kontaktene med eksilestere f.eks. i Sverige.

Særlig finner stikker gjerne innom Kääriku og spenner på seg skiene for å oppleve Kekkonen-løypa. Vi anbefaler den gjerne for nordmenn også. Det kan gi en spesiell følelse å oppleve ei skiløype med historisk betydning. Kekkonen-badstua bør du reservere i god tid om du vil være sikker på å få oppleve den. Det er en kvalitetssauna – med do!