Estlands-nytt 1 (17), februar 2001

Kurs i estisk

Samtale med Turid Farbregd om Lærebok i estisk og kurs i estisk

Av Jorunn Vestli

JV: Vi tar tingene litt på forskudd, men det gjelder vel å komme i gang?

TF: Dette er det riktige øyeblikket. Boka er like rundt hjørnet og kan allerede foreligge når dette blir lest. Og det er på etterskudd i forhold til hvordan det hele kom i gang. Ideen til å få laget ei lærebok i estisk for nordmenn har foreningen hatt i noen år. Allerede fins det to ordbøker, og interessen for det estiske språket har våknet hos mange her i Norge.

Vi har jo holdt på en god stund. Det har krevd en viss innsats å få det til – enda vi gjorde det lettvint for oss og tok utgangspunkt i ei lærebok som allerede eksisterte. Den var laget for svensker, så vi måtte nasjonalisere den. Vi har også modernisert den og i det hele tatt revidert den ganske vesentlig.

JV: Du sier “vi” – hva betyr det?

TF: Vi har vært et lite arbeidslag på tre. Kaarina Ritson fra Tallinn. Hun har gått igjennom tekstene. Hun har studert norsk i mange år og vet hvordan det er å lære seg fremmede språk. Dessuten er hun oversetter med god estisk språkføring. Ülle Viks er arbeidskamerat fra begge de estiske ordboksprosjektene – en suveren språkekspert med strenge krav til system og orden. Og så har vi hatt hjelp av flere andre som har lest korrektur, kommentert, gitt råd og vink. Jeg vil spesielt nevne Hille Lepp og Øyvind Rangøy.

JV: Hvem er boka laget for?

TF: Det var noe av problemet. Vi tenkte at det kommer vel ikke til å bli skrevet mange lærebøker i estisk for nordmenn. Derfor måtte denne ene tilfredsstille alles behov. Etter hvert får vi se i praksis om vi har klart å gjøre den brukbar for ulike mottakere. Jeg tror at språkinteresserte folk, studenter og andre med erfaring i språklæring, vil klare seg ganske bra på egen hånd. For estlandsvenner med andre språklige forutsetninger vil det sannsynligvis være fint å kunne delta på et kurs. Og det er der Norsk-estisk forening ønsker å være behjelpelig. Vi ønsker kontakt med alle mulige enkeltpersoner og grupper – som sangkor, bygdelag, leikarringer, skoler osv. Jeg stiller opp selv og holder kurs nesten hvor som helst i landet. Men jeg kan ikke bosette meg fast på kursstedet, så vi må håpe at det i en del tilfeller er mulig å finne fram til lokale estere som vil bibringe sine norske venner språklige kunnskaper.

Ja, og så har vi fått et flott tilbud fra Tallinn der norgesvenner tilbyr seg å ta imot og rette oppgaver som norske språkelever sender inn. Det raskeste er e-post, men vi bruker også gammeldags post om det er nødvendig. Kontakten med en estisk person vil sikkert samtidig motivere eleven.

JV: Men er ikke estisk forferdelig vanskelig? Det er jo så mange kasus.

TF: Det er på tide å avmystifisere det der med kasus. Estisk er lettere enn norsk, vil jeg påstå. Men det føles tyngre fordi vi skal lære det i voksen alder og derfor aldri blir like flinke som i morsmålet. Kanskje må vi nøye oss med å stotre fram brokker. Men vi kan etter hvert lære å forstå ganske mye. Vi blir forståelsesfulle. Ha-ha …

Og kasus er faktisk noe ganske enkelt. Ta nå et “hus”; på estisk heter det maja. Om vi på norsk sier “i huset”, så betyr det der med kasus ikke annet enn at i på estisk ikke står foran, men blir hengt på som en endelse: majas. Ikke noe vanskelig det vel! Majas! Og hvis jeg avslører at Norge på estisk heter Norra, så er du allerede i stand til å si “i Norge”. Akkurat: Norras. Var det vanskelig, syns du?

JV: Men hvor mye kommer kursdeltakeren til å lære – og hvor fort?

TF: Det er igjen dette at deltakerne kommer til å ha svært ulike forutsetninger. Noen kan drive med studiet bare en kort tid hver dag eller hver uke. Andre kan hoppe uti og svømme omkring en god stund. Vi må nok skreddersy mange forskjellige opplegg. Det eneste vi kan si helt sikkert er at alle som går inn for å få et utbytte av kurset, de vil lykkes. Hvor mye de lærer, eller hvor lang tid det tar, det kan en vanskelig si noe sikkert om i forveien. Det kan vi først si når vi begynner å få erfaringer.

JV: Er det mange norske som kan estisk?

TF: Sikkert flere enn vi vet om. Personer som har besøkt Estland mange ganger, plukker gjerne opp litt etter hvert. Forhåpentligvis ønsker de å ta det fatt litt mer systematisk ved hjelp av denne boka. Det er viktig for følelsen av likeverd og gjensidig respekt at vi går litt inn for hverandres språk. Og da er det ikke bare esterne som skal behøve å anstrenge seg.

JV: Hvordan lærte du selv estisk?

TF: Grunnlaget ble lagt nettopp med denne samme boka. Det vil si: med den gamle svenske utgaven. Boka har jo liksom noe for enhver. Og den er så innholdsrik at selv nå slår jeg av og til opp i den for å undersøke noe eller få noe bekreftet. Da jeg den første gangen kom over boka, studerte jeg ferdige uttrykk og bare litt grammatikk. Jeg har egentlig aldri kunnet grammatikk på noe språk, lærte i engelsktimen på skolen at det var noe som het genitiv, det var stort sett alt. Det fins jo mennesker som elsker grammatikk. Også på den måten imøtekommer Lærebok i estisk alles ønsker og behov. Den som liker grammatikk kan fråtse i estiske delikatesser. De som kanskje har en viss frykt for emnet og husker skolegrammatikken som en fiende, de kan ta fatt på uttrykkene, lære å hilse og takke og litt av hvert annet.

Dagen etter at jeg hadde fått tak i boka, skrev jeg brev på estisk. Jeg samlet mer eller mindre ferdige uttrykk, skiftet ut et ord her og et ord der. Jeg husker nå bare en setning fra det brevet. Jeg klaget over at Mul on närvid läbi (“nervene mine er utslitt”). Et sentralt ord som “nerver” er jo nesten det samme på estisk. Estisk har mange internasjonale ord, og mange ord som norsk og estisk har felles fordi begge har lånt fra nedertysk.

JV: Er ikke uttalen vanskelig?

TF: Ikke så vanskelig akkurat. Men selvsagt må en øve seg. Det blir i tilknytning til læreboka laget en kassett som Norsk-estisk forening siden kan skaffe alle interesserte til en svært rimelig pris. Så hvis du har en vanlig kassettspiller …

En kan si at estisk blir uttalt temmelig nær opp til skriftbildet, dette i motsetning til f.eks. engelsk og fransk. Ja, det vet du selv: Når en lærer engelske ord, må en lære dem dobbelt: skrift og uttale hver for seg. Når en lærer et estisk ord kan en stort sett følge enkle uttaleregler og få en brukbar uttale. Bokstavene blir uttalt nokså nær våre egne. Unntak er f.eks. bokstaven u som blir uttalt som norsk o, og bokstaven o – den skal alltid være som norsk å. De som kanskje har hatt tysk på skolen husker dette derfra. Det er en viktig regel. Med den kommer en allerede langt på vei.

JV: Hvordan er så kursopplegget?

TF: Dette er verre enn å utarbeide en mønsterplan for folkeskolen. Der kjenner myndighetene antall elever og stort sett nivå, og de har tradisjoner å bygge på. Her skal vi ha en plan for kurs i estisk uten å ane hvem som melder seg på.

Forhåpentligvis vil det som blir skissert først og fremst bli oppfattet som et råutkast som vi kan bearbeide og tilpasse i alle retninger etter deltakernes ønsker og behov.

Det vesentlige er at folk tar kontakt. De behøver ikke melde seg på til kurs i første omgang. Men de bør gjøre seg synlige så vi får et visst inntrykk av hvordan vi skal legge det hele an. Opplegget må ideelt sett bli gjort i samarbeid med eleven(e). Det må omfatte alle faktorer. Dersom eleven for eksempel har adgang til Internett, kan vi få til et opplegg med raske kommentarer og retting av innsendte oppgaver.

Nå som læreboka straks kommer ut, er vi i gang med å lage lydkassetten. Vi skal gjøre opptak i studio i Tallinn for å få en god kvalitet.

Samtidig tar andre planer form. Elevene kan se fram til å få arbeidshefter og annet materiale. Vi putter inn slike rosiner i pølsa når interessen viser seg og når vi rekker å gjøre det.

JV: Lærer en også å skrive estisk?

TF: Hvis du skriver Tallinn med dobbel nn, så kan du allerede mer enn de fleste. Men … altså, alvorlig talt. Alt avhenger av deg selv. Hva har du lyst til? Hvor langt vil du gå?


Norsk-estisk forening inviterer til kurs i estisk:

Lærebok i estisk gjør det nå mulig å få en innføring i dette spennende språket. Du kan kjøpe eller bestille boka i nærmeste bokhandel. Boka er utgitt av Unipub forlag 2001, ISBN 82-7477-055-2.

Medlemmer kan også bestille læreboka fra Norsk-estisk forening og får da 10 % medlemsrabatt. Ved bestilling av minst 5 eksemplar, blir det gitt 15 % rabatt.

Norsk-estisk forening har henvendt seg til Turid Farbregd for å få hjelp med kursopplegg og annet. Hun skreddersyr kurs og kan også eventuelt lede kurs der det er ønske om det.

Råutkast til opplegg for den som vil lære estisk. Det er her satt opp en tredeling. Avhengig av motivasjon og forutsetninger hos eleven(e) kan en også dele stoffet f.eks. i to eller fire.

Trinn I. Kapittel 1-15 av læreboka:

Her skal grunnlaget legges. Det blir lagt vekt på å lære enkle uttrykk. Først skal en lære å hilse og takke for seg. Etter hvert lærer en å forklare hvem en er og hvor en kommer fra, be om de riktige tingene på restauranten og spørre om veien. Elementer fra språklæren kommer naturlig inn. Oppgavene i læreboka blir besvart og gir eleven en pekepinn om eget ståsted.

Trinn II. Kapittel 16-30:

Vi går videre og lærer mer av alle ting. Flere ferdige uttrykk kommer på plass. Setningene blir lengre og mer presise. Ordforrådet blir utvidet. Ved hjelp av ordbok blir det mulig å lese enkle avistekster o.a. Hver elev får tilbud om en personlig veileder med estisk morsmål og kunnskap i norsk. Dette skjer i samarbeid med norske foreninger i Estland.

Trinn III. Kapittel 31-40:

På tredje trinn kommer eleven så langt at han ved hjelp av ordbok kan lese de fleste normale tekster. Evnen til selv å uttrykke seg avhenger sterkt av øvelsen. Med støtte i kurset og besøk hos estiske venner vil kommunikasjonen komme opp på et meningsfylt nivå.

Det vil bli mulig å avlegge en sluttprøve på hvert trinn, og alle som på tilfredsstillende måte gjennomfører et kurs, blir belønnet med diplom.

Turid Farbregd er fast bosatt i Finland, adresse:
Granvägen 14 A 36,
FI – 00270 Helsingfors,
Finland.
Tlf. fra Norge: 00 358 9 477 1488.

En kommer også i kontakt med henne via foreningens adresse, og på Internett er det enkelt: turid.farbregd@kolumbus.fi