Estlands-nytt 3-4, 2004

Ramona

Av Jostein Langmyr

Svensk fjernsyn sendte ved årsskiftet den ferske spenningsserien Ramona som vi fulgte med stor interesse fordi den hadde tilknytning til Baltikum, spesielt til Estland. Serien i tre deler ble heldigvis innkjøpt og sendt av NRK1 som torsdagsserie med begynnelse 27. mars.

Sverige har ført en høylydt nøytralitetspolitikk samtidig som ett og annet har gått for seg bak kulissene. En avdeling av sikkerhetspolitiet var T-kontoret som ikke engang Riksdagen kjente til. T-kontoret sendte agenter til Baltikum med det oppdraget å ta kontakt med motstandsbevegelsen, skogsbrødrene, og formidle informasjon til Sverige om militære styrker og -anlegg, og i det hele tatt om forholdene i de sovjetokkuperte landene.

Til sammen ble det i perioden 1947–55 sendt mer enn 40 agenter fra Sverige til Baltikum. De fleste ble på grunn av angiveri oppsnappet med det samme, og absolutt ingen vendte tilbake. Ikke i første omgang i hvert fall. Den eneste kjente overlevende fra agentoperasjonen var Evald Halliski som også overlevde Sibir og er behandlet i bokform av journalisten Peter Kadhammar.

Noen av de utsendte agentene ble vervet av KGB og begynge å sende desinformasjon tilbake til Sverige, som i god tro sendte over flere spioner. Da Sovjet i 1957 leverte en protestnote til den svenske regjeringen, ble dette i svensk presse karakterisert som meningsløst, absurd og ydmykende.

Ramona er ikke noen dokumentarfilm; historien gir bare rammene for fortellingen som finner sted i 1952. Ulrik Kernell arbeider med å dechiffrere russernes hemmelige meldinger. Da han knekker koden, blir han vervet av T-kontoret. Sammen med esteren Leo blir han en natt sendt over Østersjøen og satt i land på vestkysten av Estland. Informasjon om operasjonen er av angivere formidlet til sovjeterne som venter i mørkret med våpen i hånd. I første omgang unnslipper de to, men Leo blir drept og Ulrik Kernell klarer, utrolig nok og stikk imot historiske fakta, å komme seg tilbake til Sverige.

Noen sverigeestere som fulgte tv-serien, ble opprørt over detaljer som de mente stod i motsetning til det virkelige eller det sannsynlige. En av dem som tok til orde, var forfatteren Enn Nõu som selv har forsket i emnet og skrevet om det i romanen Koeratapja (Hundedreperen, Stockholm 1988, Tallinn 1993). Han reagerte særlig på det at en estisk flyktning synger nazistenes sang "Horst Wessel" like etter at den estiske nasjonalhymnen er avsunget. Nõu mente også at Ramona får publikum til å tro at operasjonene i Baltikum ble ledet fra Stockholm, mens det i virkeligheten var London som trakk i trådene.

Filmideen stammer fra Peter Englund, forfatter av bøker med historisk tema, kjent blant annet for biografiene til Karl 12. Englund har selv en fortid i Säpo, og navnet på serien, Ramona, var faktisk kodenavnet på en agent han kom i berøring med da han tjenestegjorde i overvåkingspolitiet.

Som spenningsserie vil Estlands-nytt absolutt anbefale Ramona. Det er fjernsynsunderholdning på sitt beste. Er det Estlands historie du er mest interessert i, kan du supplere med annet materiale.

Det er et pussig sammenfall at dette nummeret av Estlands-nytt har minneord over lingvisten Juhan Tuldava alias Artur Haman. Det må anses som en kjennsgjerning at han faktisk var KGBs hemmelige agent. Familien ble deportert til Sibir der faren omkom. Etter universitetseksamen i Kirov vendte Tuldava tilbake til Estland som gymnaslærer, først i Tallinn, og fra 1952 i Riga i Latvia inntil han flyktet via Finland til Sverige i 1955. I Riga skal han ha gjennomgått agentskole og hjulpet til med å bygge opp falske motstandsgrupper som i virkeligheten kollaborerte med okkupantene. Disse var en medvirkende årsak til at Sovjet så lett plukket opp de agentene svenskene sendte over. Haman-Tuldavas mirakuløse "flukt" til Sverige var i virkeligheten arrangert. Som tidligere deportert, og som "flyktning" var det naturlig at han i Sverige hadde omgang med eksilbaltere. Dette hadde han dessuten helt spesielle språklige forutsetninger for. Da vestlig etterretning kom på sporet av han, forduftet Artur Haman plutselig fra Sverige og Juhan Tuldava dukket opp i Estland.

Den som ser Ramona og som har hørt om Juhan Tuldavas virksomhet, vil i fantasien lett komme til å foreta en kopling og se nettopp han i rollen som den ukjente angiveren etterretningsorganisasjonen forsøker å finne. Filmens handling er, som ovenfor nevnt, lagt til 1952, året da Tuldava ble overført til Riga for siden å "flykte" til Sverige i 1955, der han imidlertid i stor grad fantes før den svenske agentvirksomheten ble avsluttet, og han satt midt i det eksilbaltiske miljøet da Sovjet kom med sin protest i 1957. (jl)