Besynderlige opptøyer - besynderlig info




Opptøyene ble utløst av et regjeringsvedtak om å flytte den såkalte Bronsesoldaten - et minnesmerke satt opp i 1947 over sovjetiske soldater som falt i annen verdenskrig. Inntil 27. april i år har den stått i en liten park i Tallinn sentrum. Den har vært et valfartssted for russiske krigsveteraner. Særlig fikk soldaten oppmerksomhet 9. mai som for russerne er den store seierens dag. Som gravsted var parken helt uegnet med traffikerte gater tett inntil på alle kanter og med gangstier på kryss og tvers over. De estiske styresmaktene ville undersøke om det ligger noen begravd i parken, hvor de eventuelt er plassert, og om det er mulig å identifisere de begravde. Monumentet og rester av mennesker ville så bli flyttet til en gravlund. Å omplassere krigsgraver er en normal foreteelse i samsvar med internasjonal praksis.

Demonstrasjonene begynte 26. april da det ble satt opp et gjerde rundt parken og reist et stort telt der arkeologene kunne arbeide uforstyrret og samtidig uavhengig av været. Om kvelden og utover natten utartet det til massiv vold og vandalisme i Tallinn sentrum. Hovedsakelig russisktalende ungdommer knuste vinduer, plyndret butikker, veltet biler osv. mens de ropte "Russland, Russland!". Neste kveld fortsatte bråket, med den forskjellen at voldsutøverne jevnt over var enda yngre, mange bare 13-14 år.
Disse unge menneskene er absolutt ingen krigsveteraner, og oppførselen er besynderlig om den skulle være en aksjon til vern av gravfreden. Tvert om ser det ut som opptøyene har vært organisert for å destabilisere det estiske samfunnet. Estiske aviser har kunnet fortelle at ekstremister blant estlandsrusserne har hatt jevnlige møter med representanter for Russlands ambassade i Tallinn, og en del av bråkmakerne ser ut til å være kommet inn i landet i ens ærend.

Mens russerne hevder at de befridde Estland og Tallinn fra tyskerne i 1944, er det et faktum at tyskerne hadde trukket seg ut av Tallinn før russerne kom. Det var det estiske flag
get som vaiet over byen og som ble revet ned av sovjeterne. Vi kan forstå at russerne ble oppfattet som befriere i Finnmark, for der trakk de seg ut igjen. Når en fremmed armé blir værende i femti år, så er det okkupasjon, og ingen kan forlange av de okkuperte at de skal bruke noe annet navn på situasjonen i Baltikum før løsrivelsen fra Sovjet i 1991.
Estlands utenriksminister Urmas Paet og forsvarsminister Jaak Aviksoo opplyste på pressekonferansen 29. april at Bronsesoldaten ville stå klar på krigskirkegården utenfor Tallinn sentrum allerede 8. mai. Det vil da bli foretatt en offisiell avdukning på det nye stedet, bivånet av inviterte gjester fra antifascistiske  land, blant annet fra Russland. Og neste dag vil alle som ønsker det  kunne legge blomster for føttene på statuen.

Selv om flyttingen av Bronsesoldaten er et innenriks anliggende, trenger Estland støtte fra andre demokratiske land som en motvekt mot agressiv Estlands-fiendtlig propaganda. Mens flere land, bl.a. andre de andre baltiske land, Polen, Finland og EU -ved Javier Solana- har erklært støtte til regjeringen i Estland, har Norges utenriksminister kommet med besynderlige uttalelser som Russland ikke kan oppfatte som annet enn en oppmuntring.

 

Med vennlig hilsen
Tiiu Vilu
leder i Norsk-estisk forening, den 30.04.2007