Lær estisk


Det estiske språkets særpreg er viktig for estisk nasjonal identitet. Estisk tilhører, sammen med ungarsk og finsk, den finsk-ugriske språkgruppen.

Estiskkurs for nybegynnere og viderekommende

Oppstart: 9.3.2026

Mer info: https://www.norsk-estisk.org/2026/02/23/har-du-lyst-til-a-laere-estisk/

Ordbøker og grammatikk

Turid Farbregd og Gennadi Jagomägi (1996). Eesti-Norra sõnastik - Estisk-norsk ordliste, Tartu: Ilmamaa. 150 sider

Turid Farbregd, Sigrid Kangur og Ülle Viks (tredje opplag 2014). Norra-eesti eesti-norra sõnaraamat (Norsk-estisk estisk-norsk ordbok). Tallinn: Eesti Keele Sihtasutus. 807 sider.  Se ogsånNettutgave av ordboksbasen: http://www.eki.ee/dict/et-no/. Turid Farbregd, Hille Lepp og Ülle Viks (1999). Estisk lommeordbok. Oslo: Kunnskapsforlaget. 550 sider  NB: Lommeordboka er for tiden utsolgt fra forlag.

Juhan Tuldava (2001). Lærebok i estisk. Grammatikk, tekster, parlør, oppgaver. Unipub forlag, (tilrettelagt for norske brukere av Turid Farbregd, Kaarina Ritson og Ülle Viks). 398 sider. Læreboka er utsolgt fra forlag, men innholdet kan lastes ned her.

Les om arbeidet bak læreboken og om kurs i estisk: 

" Kurs i estisk. Samtale med Turid Farbregd om Lærebok i estisk og kurs i estisk". Les om ordboka:
"Ordboka er igjen å få".

Norsk-estisk og estisk-norsk ordbok på nettet: www.eki.ee/dict/norra/

For å bestille lydkassett kontakt Else-Jannike Kuum.

Liten ordliste

Estisk uttale følger skriftbildet. Alle bokstavene skal uttales. Dobbeltskriving av en bokstav betyr at lyden er lang: maa 'land', suu 'munn', kinni 'lukket'. Det er rikelig med diftonger, eks: pea 'hode', proua 'frue', kuidas 'hvordan', soe 'varm'. Trykket ligger på første stavelse bortsett fra i noen innlånte ord av typen hotell, grammatika..

Bokstaven o skal uttales 'å', og bokstaven u uttales som norsk 'o' (jfr. tysk), ü svarer til norsk 'y'. En nybegynner kan gjerne uttale de to ø-lydene (ö og õ) likt, men egentlig skal õ uttales uten lepperunding. Prøv å smile så bredt du kan og si rõõm 'glede'.

Esterne er høflige mennesker, så derfor er De – Dem – Deres gjennomført på norsk side i parløren, som en påminnelse. Estisk mangler kjønn slik at te(ma) betyr både 'han' og 'hun'.

Spørsmål er noe av det første vi trenger. Merk da at estisk har et spesielt spørreord "kas?" som innleder spørsmål der svaret er ja eller nei.

Og et lite rim på veien. Esterne sier gjerne: Kõik on korras nagu Norras. Det betyr: Alt er i den skjønneste orden (bokstavelig oversatt: "alt er i orden som i Norge").

Norsk Estisk

Vi møtes og skilles:

God dag! Tere päevast!
God morgen! – God kveld! Tere hommikust! – Tere õhtust!
Velkommen! Tere tulemast!
Jeg heter Kari Fjell. – Hva heter De? Minu nimi on Kari Fjell. – Kuidas on teie nimi?
Hva heter han/hun? Kuidas on tema nimi?
Hvordan står det til? Kuidas käsi käib?
Takk! – Hjertelig takk! Tänan!/ Aitäh! – Südamlik tänu!
Vær så god! Palun!/ Võtke heaks!
Nei takk Ei, tänan
Forstår De? – Jeg forstår ikke Kas te saate aru? – Ma ei saa aru
Hva betyr …? Mida tähendab …?
Gjenta, er De snill Korrake, palun!
Gratulerer! Soovin õnne!
Til lykke med fødselsdagen! Palju õnne sünnipäevaks!
Estland er et vakkert land Eesti on ilus maa
Til minne om besøket vårt Mälestuseks meie külaskäigust
God natt! Head ööd!
Ha det (bra)! – På gjensyn! Head aega! – Nägemiseni!
Spørsmål:
Snakker De norsk/engelsk? Kas teie räägite norra/inglise keelt?
Forstår De norsk? Kas te saate norra keelest aru?
Er det noen som snakker engelsk? Kas keegi räägib inglise keelt?
Hva? – Hva koster det? Mida? – Mis see maksab?
Hva vil De?/ Hva ønsker De? Mida te soovite?
Hvem? – Hvem vet? Kes? – Kes teab?
Hvem er det? Kes seal on?
Hvem skriver De til? Kellele te kirjutate?
Når? – Når kommer trikken? Millal? – Millal tramm tuleb?
Hvorfor? – Hvorfor kom De ikke? Miks? – Miks te ei tulnud?
Hvordan? – Hvordan det? Kuidas? – Kuidas, palun?
Hvor er heisen? Kus on lift?
Hvor lenge? Kui kaua?
Hvor langt? Kui kaugel?
Hvor mye? Hvor mange? Kui palju? Mitu?
Hvor gammel er han/ hun? Kui vana ta on?
Tall:
null, en, to, tre, fire, fem, seks, Null, üks, kaks, kolm, neli, viis, kuus,
sju, åtte, ni, ti, seitse, kaheksa, üheksa, kümme,
elleve, tolv, tretten, fjorten, üksteist, kaksteist, kolmteist, neliteist,
femten, seksten, sytten, viisteist, kuusteist, seitseteist,
atten, nitten, tjue, kaheksateist, üheksateist, kakskümmend,
tjueen, tjueto, … kakskümmend üks, kakskümmend kaks, …
tretti, førti, femti, kolmkümmend, nelikümmend, viiskümmend,
seksti, sytti, kuuskümmend, seitsekümmend,
åtti, nitti, kaheksakümmend, üheksakümmend,
hundre, to hundre, tusen sada, kakssada, tuhat
Dagene, månedene og årstidene:
mandag, tirsdag, onsdag, esmaspäev, teisipäev, kolmapäev,
torsdag, fredag, lørdag, neljapäev, reede, laupäev,
søndag. (På) mandag. pühapäev. Esmaspäeval.
januar, februar, mars, april, mai, jaanuar, veebruar, märts, aprill, mai,
juni, juli, august, september, juuni, juuli, august, september
oktober, november, desember oktoober, november, detsember
i juni, i september juunis, septembris
vår, sommer, høst, vinter kevad, suvi, sügis, talv
om sommeren, om vinteren suvel, talvel
Klokka:
klokka er tre kell on kolm
klokka er halv sju kell on pool seitse
kvart over sju veerand kaheksa
kvart på åtte kolmveerand kaheksa
klokka er sju trettifem kell on seitse kolmkümmend viis
blir snart ti saab varsti kümme
ti (minutter) over to kümme minutit kaks läbi
Fortid, nåtid, framtid:
for et øyeblikk siden hetk tagasi
for en time siden tunni aja eest
i går, i går kveld, i fjor eile, eile õhtul, möödunud aastal
nå, for øyeblikket, i dag praegu, momendil, täna
i år, i sommer sel aastal, sel suvel
om et øyeblikk, om en time hetke pärast, tunni aja pärast
i morgen, neste år homme, järgmisel aastal
På byen:
Jeg kommer straks Ma tulen kohe
Det er visst for kaldt On vist liiga külm
Jeg vil sende et kort til Norge Ma tahan saata kaardi Norrasse
Hvor er postkassen/postkontoret? Kus on postkast/postkontor?
Vi kan gå på konsert/i teateret Me võime minna kontserdile/teatrisse
Når begynner/ slutter konserten? Millal kontsert algab/ lõpeb?
Vi tar en spasertur Lähme jalutama
Jeg vil se på gamlebyen Tahan vaadata vanalinna
Hvor gammel er kirken? Kui vana see kirik on?
Jeg liker å gå på torget Mulle meeldib turul käia
Jeg er interessert i det Ma olen sellest huvitatud
Behov for hjelp:
Unnskyld, kan De hjelpe meg? Vabandage, kas te saaksite mind aidata?
Med glede Meeleldi
Unnskyld, kan De si meg veien? Vabandage, kas te juhataksite mulle teed?
Jeg har gått meg bort Ma olen eksinud
Hvordan kommer jeg til museet? Kuidas ma võiksin leida muuseumi?
Gå til høyre/ til venstre Minge paremale/ vasakule
rett fram/ tilbake otse edasi/ tagasi
Stans her! Peatuge siin!
Kan jeg hjelpe Dem? Kas ma võin aidata?
Kunne De vise meg veien til rådhuset? Kas te juhataksite mulle teed raekoja juurde?
Andre gate til venstre/ høyre Teine tänav vasakule/ paremale
Hva heter denne gata? Mis on selle tänava nimi?
Jeg vet ikke Ma ei tea
Hvilken buss kan jeg ta? Millise bussiga sõita?
Hvor langt er det dit? Kui kaugel see on?
Si fra når jeg må gå av Palun öelge, millal ma pean väljuma
Ikke neste, men den deretter Mitte järgmine, vaid ülejärgmine
Er det langt dit? Kas see on kaugel?
En halv kilometer, tenker jeg Pool kilomeetrit, ma arvan
Ti minutters vei. Et kvarters tid. Kümne minuti tee. Veerand tundi.
Unnskyld, hvor er toalettet? Vabandage, kus on siin tualettruum?
Hvor får jeg kjøpt billetter? Kust saab osta pileteid?
Takk for hjelpen! Tänan abi eest!
Vi spiser:
Skal vi gå på kafe/restaurant? Kas lähme kohvikusse/restorani?
Er dette bordet ledig? Kas see laud on vaba?
Kan jeg få menyen? Palun menüü
Hva er dagens rett? Mis on päeva roog?
Kan De forklare hva denne retten inneholder? Saaksite mulle seletada, millest see toit koosneb?
Hva vil dere ha å drikke? Mida te soovite juua?
Hva drikker en til maten i Estland? Mida eestlased söögi juurde joovad?
Hva anbefaler De oss? Mis teie soovitate meile?
To kopper kaffe med sukker og fløte Kaks tassi kohvi suhkru ja koorega
Kan jeg få regningen? Palun arve
Vi går i butikker:
Når åpner/lukker forretningen? Millal kauplus avatakse/ suletakse?
Har dere leketøy? Kas teil mänguasju on?
Har dere ikke noe større/mindre? Kas teil pole midagi suuremat/väiksemat?
Kan jeg prøve den på? Kas ma võin selga proovida?
Kan jeg få prøve genseren? Kas ma võin kampsunit proovida?
Jeg kjøper denne Ma ostan selle
Hva koster den? Palju see maksab?
Jeg skulle ha et par hansker Ma soovin paari kindaid
Billig, billigere Odav, odavam
Dyr(t). For dyr(t) Kallis. Liiga kallis
Jeg har ikke småpenger Mul pole peenraha
Helse:
Jeg er sjuk/frisk Olen haige/terve
Jeg føler meg ikke vel Ma ei tunne ennast hästi
Jeg har hodepine Mu pea valutab
Jeg er kvalm Mul on süda paha
Jeg har dårlig hjerte Mul on süda haige
Ring etter ambulanse! Kutsuge kiirabi!
Beinbrudd Luumurd