Med folkedrakter i kofferten og gode sko på beina satte Oslo Vikingene kursen mot Toronto. Fra 16. til 23. august tilbrakte de en innholdsrik uke i Canada, med øvelser, opptreden, sightseeing og hyggelige kvelder sammen. Anledningen var KESKfEST og feiringen av det nye internasjonale estiske kultursenteret KESKUS i Nord-Amerika.
Festivalen samlet estere fra flere deler av verden. For Oslo Vikingene, som holder estiske folkedans-tradisjoner levende i hovedstaden, var dette en flott anledning til å bidra og møte et større fellesskap. Det er noe spesielt med å reise over Atlanteren og finne mennesker som deler den samme tilknytningen til estisk språk, musikk og dans.
Åpningen hadde imidlertid fått en uventet vri: KESKUS er ennå ikke åpnet. Prosjektet har møtt flere forsinkelser, og blant årsakene finner vi noen svært lokale bråkmakere – Torontos vaskebjørner. De hadde gnagd seg inn i trekassene der de store glasspanelene til bygningen ble oppbevart, og slått seg til rette.
Ifølge prosjektleder Ellen Valter etset den sure avføringen deres glasset, noe som førte til omfattende undersøkelser og utbedringsarbeid. Torontos dyreliv hadde tydeligvis bestemt seg for å flytte inn før esterne. Historien ble også delt av Estonian World på Facebook.
Feiringen gikk likevel videre mens senteret nærmet seg ferdigstillelse. Vaskebjørnene kunne forsinke byggearbeidet, men danseplanene våre fikk de ikke gjort stort med.
Med Tartu College som base benyttet vi anledningen til å oppleve Toronto og områdene rundt. Utsikten fra CN Tower, turen til Niagara Falls og utforskingen av byen ga mange inntrykk.
Mellom severdigheter, felles måltider og øvelser ble dagene raskt fulle. Hvis noen trodde at en dansetur innebar å spare på beina til forestillingen, hadde de ikke sett programmet.
Skrittellerne fortjener derfor en egen hederlig omtale. Lange dager til fots, kombinert med danseøvelser, sørget for at beina fikk kjørt seg. Heldigvis hadde Vikigene også krefter igjen til å oppleve Toronto på kveldstid.
Etter hvert som forestillingen nærmet seg, fikk dansen stadig større plass. Deltakelsen i «Valguspidu» var et høydepunkt og ga muligheten til å bidra til feiringen gjennom noe vi er glade i. Å ta på seg folkedrakten og danse i Toronto, langt fra både Estland og hverdagen i Norge, gjorde opplevelsen ekstra spesiell.
En stor takk til arrangørene, de frivillige og alle som bidro til feiringen.
Tilbake i Norge kunne folkedraktene pakkes ut, bildene deles og beina endelig få litt hvile.
I hvert fall frem til neste danseøvelse.
Tekst: Anneli Kihulane, oversettet av KI