Norsk-estisk forening har gleden av å invitere til en bokpresentasjonsarrangement om en hittil ukjent del av historien om de norsk-estiske relasjonene.
Vårt medlem Hege Boman Grundekjøn og hennes estiske historie-makker Peep Pillak i samarbeid med Norsk senter for krigsseilerhistorie og Krigsseilerregisteret har nå ferdigstilt et prosjekt om 357 estiske sjøfolk som hadde hyre på norske skip under andre verdenskrig. Prosjektet har blitt til en bok som trykkes på engelsk i Estland. Bokens tittel er «Torpedert – ikke glemt«.
Hege forteller om det prosjektet hun har arbeidet med i nær fire år. Hun vil presentere sin ferske bok om temaet. Gi gjerne beskjed om du ønsker å kjøpe boken, så kan Hege ta den med fra Estland.
Torpedert – ikke glemt
Om de 357 estiske sjøfolkene som seilte på norske handelsskip under andre verdenskrig.
NB – Nytt tidspunkt og nytt sted for bokpresentasjon!!!
Bakkekroen på Smestad
Torsdag 1. oktober kl. 18.00.
Norsk-estisk forenings arrangement er gratis og åpent for alle.
Bakkekroen har dessuten for anledningen satt sammen en egen meny med baltiske retter. Dersom du eller dere ønsker å spise, anbefales det å bestille bord – https://bakkekroen.no/
Hege og Peep har latt seg inspirere av Rafto-prisvinneren fra 1988, Trivimi Velliste, som den gangen oppfordret til å fylle hullene i Estlands historie – hull forårsaket av den nær 50 år lange sovjetiske okkupasjonen.
Hege og Peep har tidligere initiert prosjektene om den estiske regjeringen i eksil som ble konstituert i Oslo i januar 1953, og om de 12 estiske soldatene som ble innrullert i Alta bataljon og deltok i kampene i Narvik i mai 1940.
Om boken sier Raftoprisvinner og tidligere estisk utenriksminister Trivimi Velliste:
«Historiene i denne boken har en egen gjenklang; de går på tvers av landegrenser og taler til et internasjonalt publikum. Boken rommer en rekke detaljerte beretninger om enkelte estiske sjøfolk, hvorav mange omkom mens de ennå var svært unge. Boken vil kaste nytt lys over et kapittel i historien som altfor lenge har ligget i skyggen.»
I samarbeid med Maritimt museum i Tallinn har de to også initiert en utstilling om temaet. Denne ble åpnet i Paks Margareta i Tallinn 6. september i 2026.
Nesten 90 år etter undertegningen av Molotov–Ribbentrop-pakten og utbruddet av andre verdenskrig, retter boken søkelys mot de estiske sjøfolkene som befant seg utenfor Østersjøen da andre verdenskrig brøt ut – og mot deres ekstraordinære skjebner.
For disse sjøfolkene ble muligheten til å vende hjem i praksis torpedert av krig og geopolitikk. I alt 357 estere tjenestegjorde, i kortere eller lengre perioder, på norske handelsskip organisert gjennom Nortraship – verdens største rederi, etablert av den norske eksilregjeringen i London våren 1940 for å støtte de alliertes kamp. Med seilaser på alle verdenshav ble de estiske sjøfolkene kastet inn i krigens frontlinje og møtte nådeløse farer: skip ble torpedert, angrepet fra luften og havet, beskutt fra land og ødelagt av sjøminer. Flere mistet livet. For dem som overlevde, gjaldt det å holde skipene i drift og sikre at livsviktige laster – krigsforsyninger, handelsvarer og passasjerer – nådde frem. Nortraship-flåten og dens besetninger utgjorde Norges viktigste bidrag til de alliertes krigføring – og det eneste av betydning for krigens utfall.
Da krigen tok slutt og de vestlige landene vendte seg mot gjenoppbygging, ble krigsseilernes innsats raskt skjøvet i bakgrunnen. For de estiske sjøfolkene forble hjemreisen umulig – som følge av den sovjetiske okkupasjonen. Mange levde videre i eksil, preget av tap, traumer og lange perioder som statsløse.
«I Torpedert – ikke glemt» vekkes dramatiske hendelser og dypt menneskelige erfaringer til live gjennom en rekke korte og lengre fortellinger. Boken gir stemme til mennesker som ikke har fått sine historier fortalt, og den kaster lys over et kapittel som er oversett i både estisk og norsk krigshistorie.
Boken er en sterk og nødvendig hyllest til de estiske sjøfolkene som sammen med nordmenn ga et avgjørende bidrag til de alliertes seier – en innsats som alt for lenge har vært glemt.
Vi lover en interessant aften.
Håper vi sees – hjertelig velkommen!