Det er bare islendingene som leser flere bøker per år enn esterne. Norsk litteratur står høyt i kurs i Estland, og det skulle bare mangle at ikke Estlands forfatterforening, EKL, stilte med en delegasjon på Den norske forfatterforenings årsmøte 2024.
Årsmøtet gikk av stabelen i Oslo 09.-10. mars, og som en avslutning på norgesbesøket stilte de estiske deltakerne opp på et møte på Litteraturhuset, der Norsk-estisk forening stod som arrangør sammen med Estlands ambassade i Oslo og Estlands forfatterforening. Tema var «Estisk litteratur for nordmenn og norsk litteratur i Estland», og det var vår egen Øyvind Rangøy som ledet oss gjennom programmet. I tillegg delte han av sine egne dikt og tekster, og det er lett å la seg begeistre og berøre av hans stillfarne, underfundige og dypt personlige betraktninger.
Blant deltakerne fant vi Veronika Kivisilla, som noen av våre medlemmer også har fått stifte bekjentskap med ved tidligere anledninger. I forhåndsomtalen presenter som poet, norgesvenn og folkesangformidler, noe hun så absolutt bekreftet overfor de tilstedeværende. Dikt og betraktninger ble fremført på to språk, og med stor tilstedeværelse bød hun på smakebiter av så vel norske som estiske folketoner.
Janika Kronberg er først og fremt kjent som litteraturviter og kritiker. I tillegg er han direktør ved Estisk litteraturmuseum i Tallinn. Denne kvelden lærte vi ham å kjenne som redaktør av boka «Karl Asti ja Friedeberg Tuglase reisid». I denne boka er det postkortene de to reiseglade herrene sendte fra sine utenlandsreiser som står i sentrum, supplert av litteratur- og kunsthistorisk materiale. De av dere som var tilstede på vår nasjonaldagsfeiring 03. mars husker kanskje at en annen bok om Tuglas’ reiser ble presentert der. Fortellingen er i stor grad den samme, selv om redaktørene har brukt ulik innfallsvinkel. Kronberg ga oss en kort og grei innføring i Tuglas’ reiseaktiviteter og var stolt over å ha redigert denne fine «postkortboka».
Den neste vi fikk hilse på var oversetter og formidler av norsk litteratur Sigrid Tooming. Det gikk et gisp gjennom salen da en liste over all norsk litteratur hun har oversatt ble vist på lerretet. Deretter fikk vi se en oversikt over hvilke forfattere dette omfatter og ble ikke mindre imponert av den. Det er bare å ramse opp – listen inneholder alt fra Ibsen, Vesaas og Askildsen til Fosse, Knausgård og Lier-Horst. Bare for å nevne noen. For Sigrid er oversettelse en lidenskap. Å få oversette bøker fra norsk til estisk er barndsomsdrømmen som gikk i oppfyllelse, og hun bruker de fleste av døgnets timer på dette.
Sistemann i delegasjonen var forfatter, kulturteoretiker og polyglott Rein Raud. Han har utgitt flere diktsamlinger, romaner og novellesamlinger. Denne mannen snakker for øvrig minst ti språk (undertegnede kom til ut av tellingen), men denne kvelden valgte han å snakke engelsk til forsamlingen, da «det alltid høres ut som svensk når jeg prøver å snakke norsk». Raud delte med glimt i øyet små betraktninger og episoder fra sine mange reiser med en lydhør forsamling.
Denne rundreisen i litteraturens verden ble avrundet på verdig vis, da Veronika og Øyvind stemte i med «En blå salme» og fikk forsamlingen til å synge med. Etter dette var det åpent for spørsmål fra salen. Noen valgte å stille spørsmål i plenum, mens andre tok direkte kontakt med deltakerne etter dette. Undertegnede ruslet ut på gata med en god følelse inni seg; dette hadde virkelig vært en kveld med norsk-estisk påfyll av ypperste klasse.