Norsk-estisk forening

Av Jostein Langmyr. Artikkelen stod på trykk i  Estlandsnytt nr 1., 2009.

Estland er både et gammelt land og en ung stat. Esterne har bodd ved Østersjøens strender i flere tusen år, men de dannet sin første stat i 1918 etter å ha erklært seg selvstendige 24. februar. Erklæringer er ikke alltid nok, esterne måtte også kjempe for at selvstendigheten skulle bli en realitet. Den doble frihetskrigen 1918–20 mot russere og tyskere krevde 3588 menneskeliv på estisk side, og 13 775 ble såret.

Av Øyvind Rangøy. Artikkelen stod på trykk i  Estlandsnytt nr 3., 2008.

Ved utgangen av 2007 var det i Estland framleis 116 248 personar utan statsborgarskap. Fem år tidlegare var det tilsvarande talet 172 325, så naturaliseringsprosessen går sin gang.

Av Hege Boman Grundekjøn.
Når balterne nå forbereder seg på markeringen til minne om 70 års-dagen for den første sovjetiske massedeportasjonen av baltere til Sibir og Kaukasus, stiller mange unge spørsmålet; er det nødvendig å rippe opp et stykke tragisk historie?  Har ikke dagens baltere, med de dype økonomiske og sosiale problemene de står overfor, nok å streve med, om det ikke også skal ristes støv av gamle smertefulle minner?
Kulturlaget Norge-Latvija og Norsk-estisk forenings felles kronikk, trykt i Vårt Land 14.06.

De flesta känner till att Norge hade en regering i Storbritannien under andra världskriget. Mindre känt är att Estland hade en regering i exil med medlemmar i flera västländer under betydligt längre tid.

Artikkelen stod på trykk i Estlands-nytt nr 5 2003.